Barn er kompetente byutviklere

IMG 0898

Fra utprøving av Barnetråkk på Sørum skole i Frogner kommune. Foto: Sverre Gunnar Haga

Gjennom prosjektet Barnetråkk har norske kommuner fått verdifull informasjon om hvordan barn opplever sitt nærmiljø. Men hva nå? I et pilotprosjekt jobber tre norske kommuner med hvordan innsikten kan brukes i by- og stedsutvikling.

– Barn er kompetente!, fastslår Ingvild Belck-Olsen, samfunnsplanlegger i Ski kommune.

Sammen med Bodø og Giske er Ski med på et pilotprosjekt om hvordan kommuner kan gjøre nytte av innsikt samlet medBarnetråkk. Metoden innebærer at barn registrerer hvordan de opplever sitt nærmiljø.

– Fordelen med barnetråkk er at vi får innspill fra mange barn, og resultatene er tilgjengelige i kart som kommunens ansatte bruker i sitt arbeid. Det er ikke bare nyttig i planarbeidet, men også i kommunens arbeid innenfor trafikksikkerhet, folkehelse og kultur, forklarer Belck-Olsen.

27. august kommer hun til DOGA for å fortelle om sine erfaringer fra prosjektet.

Barnetråkk styrker lokaldemokratiet

Mats MarthinussenArealplanlegger Mats Marthinussen fra Bodø kommune er enig med kollegaen i Ski om at barna er meget kompetente som byutviklere. Han forteller at innsikten først og fremst skal brukes i utviklingen av grønnstrukturplan, altså nettverket av grønne og naturpregede områder i og rundt byen.

– Helt konkret har vi fått en pekepinn på hvilke nærområder de yngre benytter, og hva som kan endres ved disse områdene. Nå jobber vi med å få dataene inn i det kommunale kartsystemet, slik at det blir oversiktlig og lett tilgjengelig, forteller Marthinussen.

I tillegg til de konkrete gevinstene, mener han at Barnetråkk har en viktig bieffekt: metoden har positiv virkning på barnas fremtidige deltakelse i lokaldemokratiet.

– Involvering i planprosesser i et så tidlig stadium i livet vil kunne bidra til at elevene blir mer bevisste på sin rolle og sine muligheter til å påvirke byutviklingen også senere, sier han.

120 kommuner er i gang

Barnetråkk-metoden er godt likt. De siste årene har verktøyene blitt mer brukervennlige, og over 120 kommuner har tatt den i bruk.

– Men selv om innsamlingen av brukernes opplevelser er populært, kan det være utfordrende å implementere resultatene i kommunens planer og tiltak, forteller prosjektleder Karoline Birkeli-Gauss hos DOGA.

– Dette pilotprosjektet, med Bodø, Giske og Ski kommune, gir oss gode eksempler på hvordan implementeringen av resultatene kan skje, sier hun.

Den 27. august inviterer DOGA til et midtveisseminar for pilotprosjektet med Bodø, Giske og Ski kommune.

– Jeg anbefaler dette seminaret for alle andre kommuner og fagfolk som ønsker å jobbe ambisiøst med brukermedvirkning i by- og stedsutvikling. Det blir en dag full av konkrete og gode eksempler på hvordan brukermedvirkning faktisk virker og gir resultater, lover prosjektlederen.

Sammenslåtte kommuner i Danmark viser vei

I tillegg til de tre norske kommunene, kommer Rasmus Damgaard og Jens Albagaard fra Holbæk kommune i Danmark. For å opprettholde lokaldemokratiet etter kommunereformen i Danmark har kommunen opprettet stillinger som skal ivareta innbyggernes initiativ og meninger. Damgaard og Albagaard skal fortelle om sine erfaringer og hva de oppnår ved å jobbe på denne måten.

– Dette håper jeg kan være til inspirasjon og hjelp for norske kommuner som står overfor tilsvarende utfordring, sier Birkeli-Gauss.

Fullt program og påmelding