Med rett til å synes

barnetråkk-barn

Foto: Marianne Rye Beck

Hvorfor er elgens bevegelser høyere prioritert enn barns behov i kommuners planlegging? Barnetråkk skal gi barn og unge en sterkere stemme i samfunnsutviklingen.

Befolkningsvekst og urbanisering endrer våre omgivelser. Hvilke konsekvenser har det for barn og unges lokalmiljø? I 2014 har Norsk design- og arkitektursenter i samarbeid med Naturfagsenteret, Bengler AS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet lansert Barnetråkk, et digitalt verktøy der barna registrerer på kart hvordan de opplever sine omgivelser.

Barna registrerer tråkkene via verktøyet over to til tre klassetimer, og det samlede resultatet blir direkte oversendt lokale planmyndigheter. Slik får de kunnskap om barns lokalmiljø, som ikke kan overses i beslutningsprosessene. Som igjen kan bidra til å sikre gode livsmiljøer og trygge omgivelser for hele befolkningen.

Positive ringvirkninger

- Barn og unges deltakelse i samfunnsutviklingen er lovfestet men i praksis begrenset. Les mer i Plan- og bygningsloven, kapittel 5.

- Vi vet at barn har mindre mulighet for å bevege seg fritt og at de sjeldnere går til skolen. Med Barnetråkk får barn og unge en stemme i utviklingen, sier prosjektleder for Barnetråkk i Norsk design- og arkitektursenter, Ingvil Aarholt Hegna.
- Ved hjelp av et digitalt verktøy kan de registrere og kartfeste hvordan de bruker sitt nærmiljø. Gjennom dette får barn og unge erfaring med og bevissthet om hvordan hver enkelt kan påvirke gjennom demokratiske prosesser. De får også innsikt i hvordan deltagelse i planprosesser fungerer og hvordan de kan ta vare på rettighetene sine i ung alder. Det er ikke bare en fordel for barna selv, men også for samfunnet som en helhet. Å gjennomføre et Barnetråkk skaper en reell dialog med lokale myndigheter og demonstrerer hva man kan få til ved å delta i samfunnsutviklingen, sier Aarholt Hegna.

Hun tror det kan være flere positive ringvirkninger med økt medvirkning fra barn.- Vi vet at folkehelsen påvirkes av forutsetningene for aktivitet i hverdagen. Og vi vet at barn som bruker uterommene virker positivt på det sosiale miljøet på hjemstedet. Så ut fra dette: hvordan kan vi planlegge byer og tettsteder som ivaretar barnas behov?, spør Aarholt Hegna.

Nye perspektiver

Norsk design- og arkitektursenter tilbyr nå kommuner en metode for aktiv medvirkning i planprosesser og interesserte lærere og skoler et undervisningsopplegg for interaktiv og engasjerende demokratiopplæring.
Utover dette har Barnetråkk flere målsettinger:

  • Å gi barn og unge en stemme i byutviklingen og økt bevissthet om egen delaktighet i demokratiet
  • Å gi skolene et undervisningsopplegg for interaktiv og engasjerende demokratiopplæring.
  • Å gi kommunene et banebrytende, praktisk og lett tilgjengelig verktøy for medvirkning i planlegging og et konkret kunnskapsgrunnlag om barn og unges livsmiljø som en vesentlig faktor i beslutningsprosesser.
  • Å gi politikere, planleggere og utbyggere et nytt brukerperspektiv
  • Å bidra til en byutvikling som tilrettelegger for at barn og unge lettere kan bevege seg i utemiljøer, og dermed bedrer forutsetningene for god folkehelse.
  • Å vise hvordan arkitektur og designfagene med sine metoder kan utvikle løsninger for en sosialt bærekraftig samfunnsutvikling.
  • Å være et forbilde for bedre samhandling og informasjonsoverføring mellom offentlige myndigheter og svake grupper i samfunnsutviklingen, og dermed bidra til at beslutningsprosesser i norske kommuner blir mer demokratiske.
  • Å fremskaffe ny kunnskap om forholdet mellom omgivelseskvalitet og livskvalitet.
  • Å øke kvaliteten i folks bomiljøer.

Tråkket videre

Vi trenger konkrete eksempler på hva Barnetråkk kan tilføre i planlegging og gjennomføring av tiltak. Siden starten i 2005, har allerede over 90 kommuner gjennomført Barnetråkk, men vi vet lite om hvordan dette har påvirket kommunenes planer og gjennomføring av disse. Norsk design- og arkitektursenter skal i 2015 undersøke dette, og vil blant annet samarbeide med kommuner som gjør Barnetråkk fremover og følge dem gjennom ulike faser, fra plan til handling.

For å sikre dokumentasjon og synliggjøre resultater, knytter vi oss til ulike utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Det er viktig å få dokumentert at Barnetråkk faktisk kan være en ressurs og blant annet øke kunnskapsgrunnlaget for bedre utforming av våre omgivelser. Dette vil være Norsk design- og arkitektursenter's hovedfokus i det videre arbeidet med Barnetråkk.


For mer informasjon, vennligst kontakt:
Prosjektleder Ingvil Aarholt Hegna.
Tlf: 998 39775
Mail: iah@doga.no

Prosjektmedarbeider Karoline Birkeli-Gauss
Tlf: 97501786
Mail: kbi@doga.no

Er du planlegger, politiker, lærer eller elev? Les mer om Barnetråkk her.

Relevante lenker og dokumenter:

Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planlegging

FN's barnekonvensjon

IMG 0898

Fra utprøving av Barnetråkk på Sørum skole i Frogner kommune. Foto: Sverre Gunnar Haga